Kamille er den kjedeligste teen i skapet. Den ser ut som noe man finner i en grøftekant, og smaker ofte som det også.
Det siste er det faktisk mulig å gjøre noe med.
Hvorfor de fleste kopper smaker halm
To ting går galt.
Vannet fosskoker. De flyktige oljene i kamille er det som gir den honningsmaken. Kokende vann driver dem rett ut i lufta. La kjelen stå et halvminutt etter at den har kokt opp.
Koppen står uten lokk. Alt du lukter av damp fra en kopp te, er smak som forlater teen. Legg en liten tallerken over mens den trekker. Det høres pirkete ut, men forskjellen er tydelig — dette er den ene tingen jeg vil at du skal prøve.
Og bruk nok blomster. Én tepose i en stor kopp gir farget vann.
Hva vi faktisk vet
Her er kamille i en uvanlig posisjon: det finnes en studie på selve teen, ikke bare på kapsler.
I 2016 fulgte taiwanske forskere 80 nybakte mødre som sov dårlig. Halvparten drakk kamillete i to uker, den andre halvparten fikk vanlig oppfølging. De som drakk te, rapporterte færre av de kroppslige plagene som ødela søvnen, og færre nedstemte symptomer.
Så kom den delen som sjelden blir sitert: fire uker senere var forskjellen borte. Effekten varte mens de drakk teen, ikke etterpå.
Det er omtrent slik jeg vil at du skal forstå denne koppen. Den hjelper i kveld. Den er ikke en kur.
Det finnes også en amerikansk studie fra 2009 der kamille ga målbart mindre angst hos folk med generalisert angstlidelse — men den brukte konsentrert ekstrakt i kapsler, i doser langt over en kopp te. Ikke la noen selge deg en tepose på den studien.
Når på kvelden
En halvtime til en time før du legger deg. Da rekker du også den andre delen av greia, den ingen studie måler: at du sitter stille med en varm kopp og ikke gjør noe særlig.
Jeg pleier å ta med strikketøyet. To rader og en kopp, og så er kroppen litt mer med på at dagen er over.